1996

GLOMFJORD

Søndag, den 18. august 1996 arrangerte Meløy Historielag en lokalhistorisk rundtur med buss i Glomfjord & omegn. Turen startet fra Kulturhuset med ca. 20 deltakere, og første stopp var like ned i bakken på det gjenoppussede "Gammelkontoret" - ledet av Erling Nystad fra Statkraft. Han redegjorde både om huset og bedriften - i ord og med bilder. Kontorbygget fra den første anleggstiden har fått sin renessanse. Den ærverdige gamle trebygningen er restaurert med ny kledelig fasade i bonderødt og hvitt, og stuene framtrer i ny prakt.

I snart 100 år har fossekraften vært selve livsnerven til flere av våre mest typiske industrisamfunn. Knapt noe sted kan bedre enn Glomfjord dokumentere vannkraftens historie i  Norge dette hundreåret. Man kan i dag gjenoppleve historien gjennom flere bevarte bygninger og tekniske installasjoner.

Det var naturlig at Glomfjord Kraftverk på Fykan ble neste post på programmet. Dette monumentalbygget ble reist i perioden 1912-20 og tilført 6 aggregater. Nå har det gamle karftverket kun ett aggregat igjen i drift, men er likevel ett av de 13 besøksverk Statkraft har i det ganske land, riktignok innunder kategorien "enkle besøksstasjoner".

	Meløy Historielag på tur.
Glomfjord Kraftverk et monumentalbygg av dimensjoner.

Utenfor stasjonen på Fykan ble snart 85-årige Frithjof Tostrup fra Meløy midtpunktet, da det ble kjent at han hadde vokst opp her - inntil flom forårsaket at familien måtte flytte til Glomen.

Det er en realitet at Glomfjord vokste fram som ett av de 10-15 større industristeder på denne tiden som knyttet hele sin eksistens til kraftkrevende industribedrifter.

Fra Fykan gikk turen videre opp til Storglomvatnet, godt guidet av ing. Arne Farup. Storglomvanndammen er bygget som en steinfyllingsdam, 120 meter høy. Lengden på damkrona er 900 meter. Dette anlegget inngår i utbyggingen av Svartisen kraftverk, som er lokalisert til Kilvik innerst i Holandsfjorden i Meløy - også et såkalt besøksverk. Dette var satt i drift våren 1993. I løpet av 10 år (1987/97) ble Storglomvatnet gjort til Norges største vannkraftmagasin, med et rominnhold som rekker til 500 liter pr. menneske på moder jord! Et imponerende høydepunkt i vannkraftens etterkrigshistorie. I sammenligning blir for eksempel de første damlukene på Glomfjellet nokså beskjedne!

Damkrona ved Storglomvatnet.

Returen fra fjellet gikk gjennom Vika, Jæra, Hylla - via Glomstua og fram til Haugvik, der det på hotellet vanket kaffe og karbonadesmørbrød.

Glomfjord Hotell

Siste post på programmet var et besøk på Hydromuséet. Etter år med usikkerhet, kriser, krig og driftsproblemer kom Hydro til Glomfjord i 1947 - og med dem stabiliteten. Etter dette var ikke Glomfjordsamfunnet lenger en konstant økonomisk bekymring for Staten.

Et noe fuktig klima denne augustsøndagen ødela aldri for en solid og interessant innføring i lokalhistorie fra nærmiljøet.