1995

NESØY, STORSELSØY, SELSØYVIK OG RØDØY

Søndag den 13. august 1995 gikk den årlige sommerutflukten med historielaget av stabelen. Med stambåten M/S "RØRSTAD" gikk ferden denne gangen først til Nordnesøy i Rødøy kommune - avgang fra Ørnes i tett tåke, der en under de første anløpene for å plukke opp passasjerer på Grønøy, Meløy og Bolga, satt igjen med et eneste synsinntrykk: - kaistolper dekket av skjell, tang og fendere av gamle bildekk! Men - med en åpenbaring av et maxvær straks vi passerte kommunegrnsen.

Endelig kunne godværet nytes ute på dekk! Per Swensen og Rolf Sørgård.

På Nesøya vanket det formiddagskaffe, vafler og bilskyss med guide rundt om på øya, som er ca. 15 km² stor. Derav ligger nordre delen (bortimot halvparten av øya) i Rødøy kommune, resten i Lurøy. Tilsammen bor her pr. 1995 ca. 200 personer, og disse stiller med hele 3 dagligvarebutikker! Størstedelen av øyas samlede bebyggelse finner vi i en klynge rundt Nordnesøyvågen, på Grimsland og tettstedet Nordnesøy. "Nesøyryggen" midt etter øya rager 248 m.o.h. og under denne er det tilsammen ca. 6 km. fylkesveg.

Disse kalksteinsstøttene i fjæra på Nesøya er en hittil uforklarlig attraksjon som også har vært gjenstand for observasjon i TV-programmet "Schrødingers katt" (vitenskapelig magasin, NRK1).
	Selsøy lykt ved den 20 meter lange betongkaia på Hestmona.

Etter dette besøket sto ei ny øy på tur for strandhogg - Storselsøy, eller Hestmannøy om man vil, også ei øy som er delt mellom kommunene Rødøy og Lurøy. En har vanskelig for å komme til enighet om opprinnelsen til navnet "Hestmannen", men som mange andre fjellknatter og landemerker på Nordlandskysten, inngår også denne i folkelige myter og sagn. Det har bodd folk på øya helt fra eldre steinalder. Hovednæringen på Storselsøy er jordbruk, vi teller her hele 7 gårdsbruk. I dag er Hestmoen gård en av de største gårdene i Lurøy som er i drift. Totalt var det først på 1990-tallet ca. 95 innbyggere på Hestmannøy / Storselsøy. Som så mange andre sammenlignbare steder står det i dag også her mange tomme hus i vinterhalvåret. Grendehuset er bygdas storstue, det sto ferdig i 1982 og eies av Hestmannen ungdoms- og idrettslag (HUIL).

Da ei gruppe spreke turdeltakere hadde gått ruta gjennom Skaret, mellom "Hestmannen" og "Ambotá", fra Hestmoen gård i sør til grendhuset i nord, smakte det godt med rømmegrøt! Underveis tråkket vi varsomt og andektig over Polarsirkelen!

Sørveggen av "Ambotá" (= "trellkvinne"). Ambotá vender ansiktet nordover og det lange håret er sørvendt. På folkemunne drar "Hestmannen" "Ambotá" etter håret, og har vel egentlig aldri vært særlig snill mot henne!

Turen gikk videre til Lille Selsøy, eller Selsøyvik. Et slags "takk for sist" for Meløy Historielags vedkommende fra to år tilbake. Handelsstedet fra ca. 1770, med senere damskipsanløp, ligger på vestkysten mot Selsøyviksundet. Selv de største hurtigrutene tar leia sommers tid gjennom Selsøyviksundet - for riktig å by turistene på opplevelse.

Handelsstedet Selsøyvik

Etter en kort stopp i Selsøyvik gikk vi omsider i land på øya Rødøy - kjent som kirkested fra langt tilbake i tida. Det påstås, at dersom Tromsø er Nordens Paris - ja, da må Rødøy være Hawaii!

Rødøy, med sin frodige natur, litt av et skue i leia. "Rødøyløva" rager 440 m.o.h.

Kirkeverge Per Johannessen stilte velvillig opp som guide, i området rundt havna, til prestgården og den gamle kirkegården, og til sist for innsyn i kirken fra 1884. Rødøy kirkested var i gammel tid også Meløys sognekirke.

	Interiør fra Rødøy kirke.
Allan Hutchinson og Harry Danielsen beretter om og mangt og meget, og gir oss en fyldig historikk ute i sensommersola.

Kirketrappa var på denne flotte lørdags ettrmiddagen fremdeles overstrødd med risengryn, og kirken fint pyntet etter bryllup. Alle interesserte fikk seg overrakt et eksemplar av Leif B. Lillegaards jubileumsbok om Rødøy kirke (100 år i 1985) - "Kirken vår ved havet".

Turen som en stund på morgenkvisten så ut til å bli en fiasko, ble en ubetinget suksess!