1997

RØST

Nybåten M/S "SALTEN" med kaptein Bakke (opprinnelig fra Meløy) hadde det ærefulle oppdrag som befrakter da Meløy Historielag søndag, den 13. juli 1997 krysset Vestfjorden med kurs for Røst, nær sagt som vanlig med full båt. "Grønstabben" ble passert på babord side ute på det nærmest speilblanke åpne havet, og etter et par timer kunne vi følge innseilingen til Røst, den ytterste utpost før selve storhavet. For de aller fleste ombord var dette det aller første møtet med et øysamfunn som gjennom tidene i perioder har vært tilholdssted for mer enn én Meløyfjerding...

	Kaptein Bakke ønsker alle og enhver velkommen ombord i M/S "SALTEN".
Røstlandet ("Heimlandet").

Røstarkipelet består av ca. 1.800 større og mindre øyer, holmer og skjær, hvorav bortimot tredjedelen mer og mindre er bevokst med gress. Det er 6 relativt store fjelløyer:

Storfjell (267 m.o.h.), Vedøy (209), Trenyken (151), Hernyken) (98), Ellefsnyken (90) og Stavøy (148)

- de fleste med fugleberg. Øygruppas samlede areal er noe over 6,2 km², og derav utgjør Røstlandet - også kalt "Heimlandet" - ca. halvparten. Det er da også her vi finner størsteparten av befolkningen, kirken, skolen, kommuneadministrasjonen m.v., selv om fiskevær, dampskipskai og i det hele tatt de beste havneforhold finnes på naboøyer sørvest for selve Røstlandet (Glea, Tjuvsøy, Kårøy, Lyngvær, Svinvær, Kalvøy, Lille-Glea, Prestholmen, Grimsøy m. fl.). Flere av øyene er i dag sammenbundet med veinett.

Røst kirke fra 1899. Den gamle kirken blåste ned i 1835.

Hovednæring på Røst har vært og er selvsagt fiske. Røst har i flere århundre vært kjent som et stort og betydningsfullt fiskevær, som har spilt en viktig rolle også i vår nasjonalhusholdning - selv om gode og dårlige år har vekslet også her gjennom tidene. Røst står i dag for ca. 1/3 av all produksjon av tørrfisk i Lofoten.

Også floraen er interessant på Røst, og omfatter en rekke relativt sjeldne arter. Stedet har vært besøkt flere ganger av botaniske ekskursjoner, også med internasjonal sammensetning.  Og som prof. Holmboe uttalte etter en reise til Røst i 1925 sammen med 30 framtredende vitenskapsmenn fra 16 forskjellige land:

" - Naturen på Røst har gjort et uutslettelig inntrykk... - Jeg mener at Røst er noe av det aller eiendommeligste og i vitenskapelig henseende verdifulleste vi i det hele tatt har å vise fram i vårt land!"

Noe av floraen på Røst.

Det er gjort jordfunn såvel fra steinalderen som fra senere tidsavsnitt, men den eldste historiske beretning om Røst har man, merkelig nok, fra Italia, i det den italienske adelsmannen Pietro Querini - som strandet og forble her ute i 3,5 måned i året 1432 - ved heimkomsten utarbeidet en utførlig og sympatisk beskrivelse av Røst og forholdene her på den tiden. Allerede et velorganisert samfunn, med kirke og tilsynsmann, 120 innbyggere, fiskere og småbrukere som førte sine produkter til Bergen på egne fartøy (jekter).

Røst har i dag ca. 670 innbyggere.

De rundt 100 besøkende denne julidagen spredte seg rundt til alle kanter, noen besøkte kirken og fikk av lokal guide en god orientering om øysamfunnet ute i sommersola, andre nøt atmosfæren i fulle drag hvor det skulle være, og Havly Hospits og Vandrerhjem gjorde til slutt sitt beste med å mette den store forsamlingen... Vi opplevde i det hele tatt en vakker sommerdag med både varme og knallblå himmel her ute i havgapet - inntil tåka kom fossende og laget en egen forunderlig stemning.

	Tomme fiskehjeller og turister ved Havly Hospits og Vandrerhjem.
" - Vi vandrer med freidig mot..." på Røst.

På returen utpå ettermiddagen dukket vi bokstavelig fram fra tåkeheimen og nådde igjen sola før vi var midtfjords, på en - om mulig -  enda blankere Vestfjord enn i morgentimene!