1994

STEIGEN

M/S "TRÆNA" var chartret fra Helgelandske Trafikkselskap lørdag den 7. august 1994, og med max belegg om bord bar det nordover til sagaøya Steigen. Blant passasjerene befant seg også Meløy Hornmusikk, og de stilte velvillig opp og kastet glans over dagen.

Meløy Hornmusikk spiller opp utenfor "Engel n Café" på Bø.

Gjennom den kronglete Grøtøyleia snirklet vi oss fram, og STEIGEN åpenbarte seg med all sin prakt - Napoleonsprofilen i Engeløyfjellet og innseilingen til Bogøy, der det ventet to busser med stilige guider, for anledningen ikledd drakter fra det lokale sagaspillet om "Hagbard og Signelill".

Guider i stilig bekledning, hentet fra det lokale sagaspillet om "Hagbard og Signe".

Målet for turen var rett og slett "Engeløya rundt", en tur i seg selv fullpakket med saga og historikk, en tur gjennom tusenårig kulturlandskap. Vi passerte nausttuftene under Steigberget før vi gjorde stopp på en av Wehrmachts største kystfestninger fra 2. verdenskrig, "Batterie Dietl" på Bø. Området Grådussan er omgjort til krigsminnepark, et sted hvor publikum kan fine ro og rekreasjon, samt å manes til ettertanke - et sted for økt kunnskap og opplevelse.

I en av kanonbunkerne er det anlagt utstilling og lysbildeframsyning, og i området for øvrig finner man rester etter brakkeleir, gravfelt fra jernalderen, bronsealderrøys, radarhus, et fundament for steinknuseverk, et grustak, ei steinfylling ut til Storøya, samt ulike bunkere. Blant disse magasin for prosjektiler og granater til 40,6 cm kanonen. En blanding av nyere og eldre tids historie samlet på et begrenset område. Det arbeides ennå i 1994 med å ferdigstille dette til krigsminnepark.

Hitler ønsket å kontrollere norskekysten, og anla derfor kystfestninger. Grådussan på Bø har strategisk beliggenhet med utsikt over Vestfjorden. Her startet okkupantene i 1942 byggingen av dette storanlegget. Mye av tungarbeidet ble utført av russiske krigsfanger, over 500 mistet livet her. Bygda Bø var gjort om til en tysk festningsby og sivilbefolkningen måtte evakuere.

Kanonene på batteriet ble aldri brukt i kamp, etter krigen ble det meste demontert, men restene taler sitt tydelige språk.

Mennesker blir små i slike omgivelser!

Etter dette besøket smakte det godt med varm lunsj på "Engel n Café", før turen gikk videre til Steigen kirke. Kirken inngår i arealet Steigen Fortidspark, et område der historien fortelles i det landskapet der den skjedde. Viktige kulturminner langs stien er skiltet, og på rasteplasser med utsikt får vi ta del i historien mellom gravminner og tufter, enten det er på Vollmoen med ringtun fra jernalderen, Steig gårdshaug - lagmannssete og storgård fra middelalderen, Sigarshaugen med grav- og tinghaug eller på Hagbardholmen (også et gravfelt). "Fotefar mot nord" er også her i Steigen en veiviser til kulturminner i sine opprinnelige omgivelser.

"Signelill" i Steigen kirke.

Midt på innmarka på Steig finner vi også Nord-Norges høyeste bauta - "Langsteinen" (6 meter høg).

Steigen kirke ligger på det gamle høvdingedømmet STEIG. Mektige menn har rådd her opp gjennom tidene, og har vært sentrale i så vel nasjonal som internasjonal sammenheng. Her ligger Nord-Norges eldste daterte kirkegård. En del av kirken har murer fra 1200-tallet. I 1869 ble kirken ombygget og framsto i hovedtrekk slik den står i dag.

Diktet fra "Nordlands Trompet" var Petter Dass' kommentar til de mange ulykkene som rammet nettopp denne kirken på hans tid - noe som må ha vakt en viss oppsikt i vide kretser.

Steigen Bygdetun er lokalisert til den gamle doktorgården "Breidablikk", bygd i 1877. Huset fungerte som legebolig og kontor for distriktslegen i Steigen helt fram til 1962. I 1985 ble så stedet tatt i bruk til museumsformål. Bygningsmassen er senere utvidet med krambod, nordlandshus (husmannsplass) og vognbu for gamle redskaper m.v. Dessuten befinner det seg på bygdetunet ca. 2.000 større og mindre gjenstander, hovedsakelig innsamlet og registrert på dugnad.

	"Breidablikk" (Doktorgården)
"Gammelbutikken", flyttet til bygdetunet fra Våg i 1986.

Et steinkast fra bygdetunet på Laskestad ligger "Prestegårdshagen". Hagen ble anlagt av sogneprest J. Wisløf i 1872. God jord og lun beliggenhet gjør at trær og busker som ellers ikke trives så langt nord, kan vokse i dette området. Prof. Schubler sendte først i 1870-åra frø og planter oppover fra den botaniske hagen i Christiania. I alt ble det plantet 536 trær og busker, og prost Wisløf ble i desember 1884 utnevnt til ridder av den kgl. svenske Vasaorden for sin hagedyrking.
Hagens prakt er i dag kanskje ikke hva den engang var, men det arbeides med planer om en restaurering. I lia ovenfor prestegården finner vi i tillegg også verdens nordligste hasselskog!

Fra prestegårdshagen med de mektige trærne.

Ved avgang fra Bogøy hadde vi med guide ombord fram til Helnessund. Vi  ankom Meløyfjerdingen henimot natt etter en noe urolig retur. Sørvesten hadde inntatt fjordene, og gjorde overfarten noe tøffere enn mange satte pris på. En fin og minnerik dag var likevel hovedinntrykket i ettertid, alle eventuelle ubehageligheter fikk forhåpentligvis etterhvert et glemselens slør over seg.