2023

På tur til Meløy med Meløy Historielag

Søndag, den 7. mai 2023 ble det avholdt medlemsmøte i regi av historielaget ute på øya Meløy, som var kommunesenter helt fram til 1954 - i 70 år.

Til orientering: Neste år (2024) fyller også kommunesenteret Ørnes 70 år!

Både medlemmer og ikke-medlemmer, som var nysgjerrige på historien rundt øya, var ønsket velkommen med på tur, og dermed få et lite innblikk i Meløys lokalhistorie.

Responsen var god, i flokk og følge dro vi med ferge utover på formiddagen fra Ørnes og Vassdalsvik, samt småbåt fra Bolga, med oppmøte på Prestegårdsfjøsen kl. 12:00, et nytt og flott utested på Meløy med lokaler som egner seg både til møtevirksomhet og bespisning. Camilla Leirvik og Kjetil Fagervik kjøpte Prestegården m/tomt i 2015, og bygde opp fjøset i 2018, med tanke om næringsvirksomhet. Også hovedbygningen ble gjenreist for flere år siden etter brann.

Meløy Historielag på «Prestegården» på Meløy. Det gamle fjøset er revet og gjenoppbygd, og det eneste som er beholdt, er låvebrua.

Av det gamle fjøset er kun låvebrua beholdt og fungerer som direkteinngang til øveretasjen, der paret selv driver matservering og pub, og også leier ut til selskaper med inntil 40 personer. I første etasje er det bl.a. 3 rom for utleie.

Med solid lunsjoppdekning også her på Prestegårdsfjøsen ble vi ønsket velkommen av leder Trond Mikkelborg, det ble pratet om løst og fast, orientert om diverse og stilt flere relevante spørsmål.

Det ble holdt innlegg om «Stiftelsen Vern av Meløygården».

Det kan jo nevnes at det også på historielagets sommertur til Lurøy i 2019 ble servert lunsj om bord på MS «Fjordcruise» fra Prestegårdsfjøsen! Været tillot (så vidt det var) en spasertur gjennom Meløygården og videre ned til Sørsjyen. Meløya er full av spennende historie, som starter allerede i steinalderen, går videre via høvdingesete i vikingetida og middelalderen med Benkestok-adelen, og ender opp i vår tid.

Til Meløy kom man i nødvendige offentlige ærender, til kirke og til fut.

Meløygården er et gammelt rekketun som i dag består av 7 bygg. Det er i dette området man mener Trond Benkestok anla adelsgodset og bygde opp tunet sitt i første halvdel av 1500-tallet. Historien vet også å fortelle at det aller meste brant ned i 1687. Da var det Ermegaard Benkestok som bodde i Meløygården.

En del av Meløygården m/»Allmuestua» (Meløys første kommunehus) og «Helgesen-huset».	Dette er også Meløy kommunes «1000-årssted», og her poserer Oddleiv Torsvik ved det offisielle tusenårstreet som ble plantet i år 2000 i Meløygården som en liten busk av han selv, som daværende ordfører, og øyas egen innbygger, Ester Olsen Røshagen (95). Hun døde kort etterpå.

Vi var innom Galleri GC (i «Gammel-Coopen»), en rikholdig foto- og husflidsutstilling i regi av Trond Skoglund og Hanne Hammernes. Her er det jevnlig også flere spennende gjesteutstillere.

Meløysjøen er en sentral plass i hele Meløy kommunes historie, da dette var spesielt alle kirkegjengernes anløpssted, det vil i praksis si alle soknets innbyggere, som måtte vandre herfra ca. 1 km opp til kirken.

Den flate steinen i flomålet - «Likkistesteinen» - ligger sentralt plassert i forhold til hvor folk steg i land fra båtene sine. Her har nok mange likkister stått i påvente av å bli båret eller fraktet på annet vis opp til kirke og gravgård.

På «Likkistesteinen» ilandsatte båtene kistene når de ankom Meløy for å begrave sine døde, og her sto de i påvente av at folk kledde seg om inni eller bakom et naust, og gjorde seg klar for å bære kisten ca. 1 km opp til kirken.

Steinmoloen i Meløysjøen ble bygd i perioden 1900 - 1910, da kommunen fikk statsmidler til oppførelsen. Dette skulle gjøre ilandstigningen for båtfolket mere behagelig, og verne farkostene mot sørvesten. Byggverket er ca. 90 m. langt, murt i tilhogd gråstein. Idéen kom fra lærer og klokker August Sivertsen, som omkom på fjorden mellom Vall og Meløy i år 1900, og aldri fikk sett moloen i praksis, mens det var murer og emissær Riise fra Vesterålen som var ansvarlig for byggingen.

Steinmoloen ble bygd 1900-1910 for å bedre forholdene for båtfolket. Ca. 90 meter lang, murt av store gråsteinsblokker.

På vei tilbake til lunere forhold på Prestegårdsfjøsen var vi innom kirken. Man antar at den første kirken på Meløy ble oppført allerede på 1300-tallet, samtidig med mange andre kirker over det ganske land. Denne blåste ned under en høststorm i 1655. Den neste brant ned i 1703 etter et lynnedslag. Enkelte ting ble reddet ut. Så fulgte et kirkebygg som ble revet og solgt på auksjon i 1867 / 68, samtidig som nåværende kirke ble oppført, innviet sommeren 1867, Nord-Norges nest største trekirke / langkirke (etter Kabelvåg). Det finnes en del klenodier bevart fra gammelt av, både her i kirken og på Tromsø museum. CENTER>

Kirken på Meløy var i sin tid hele Meløy sokn sin kirke. Det er et gammelt kirkested, men akkurat dette kirkebygget ble tatt i bruk i 1867.

Vi slapp regnet, men etter denne rundturen var det nydelig å komme tilbake til utgangspunktet - til varm middagsbuffet og mere informasjon. Kristin Tvenning Hansen fortalte om «Meløys store sønn», Tjuv-Henrik, som stjal så mye at han fikk Høyesterettsdom! Han levde og virket på 1700-tallet.

Det heter i Meløy Historielags formålsparagraf at laget vil verne om den lokale kulturarven i Meløy, berge den muntlige tradisjon om liv og arbeid i eldre tid og øke og spre kunnskap om Meløys fortid. Meløy historielag er medlem av MEMOAR, en organisasjon for nettopp den muntlige historie. Lise Kildal gav oss en innføring i hva Memoar egentlig dreier seg om. Det er hun og Karin Sundby som er historielagets kontaktpersoner i Meløy, og de inviterer oss alle til enten selv, eller å forslå andre, til å stille opp til intervju for å fortelle om ting av interesse eller om sitt liv. Ingenting blir publisert offentlig før en selv har godkjent intervjuet.

En veldig innholdsrik og interessant dag, og nok en gang - takk til Meløy Historielag!